Selvet er noe å skrive om, et tema eller objekt (subjekt) for konstant skriveaktivitet.

Noen ganger går jeg inn i en slags eksistensiell bloggekrise (det var en løgn.) Jeg tenker, altså er jeg, men hva er bloggen min? Jeg tok en slags “bloggetest”, høyst uhøytidlig, men samtidig interessant. Jeg fant ut at jeg er en av de som blogger om ingenting. At det har null interesse. En typisk “youtube-blogger”..

Men egentlig er det ganske greit, for alternativene var verre. Alternativ en var den “populistiske-bloggeren”, den som har tusenvis av lesere, og bare skriver om sitt eget liv. Kikker-samfunnet i Norge elsker slike blogger, men for min del så er det til tider mindre interessant enn “youtube-bloggeren”. Jeg leser ikke mange blogger, men de jeg leser er ikke den populistiske i hvert fall. Jeg holder meg for god for pretensiøst vissvass  som virkelig handler om ingenting. Og om jeg leser en slik blogg, ja da leser jeg det med det “kannibalske øye”. Det er vondt å si det, men det kannibalske øyet er også grunnen til at andre leser. De jakter konfliktene! De gleder seg over andres ulykke.

Betydelige deler av vår fascinasjon over å kunne se hva som skjer i Big Brother-huset er imidlertid knyttet til voyeuristiske gleder over å se det forbudte representert. (Sitat: Arild Fetveit).

Det andre alternativet var “empati-bloggeren”. Det er bloggeren som alltid bryr seg om alle andre, er superengasjert og har sterke politiske meninger. Empati-bloggeren fremmer en ideologi, hun mener noe. Det er som rødstrømpen med tonnevis av buttons du finner på torget som skal selge deg adopterte barn eller faddervirksomhet. Ja, de bryr seg, men allikevel så virker det som de bryr seg for å bry seg. At de virkelig ikke bryr seg altså. For upersonlig å si at verden er ond, og at om alle bare hjelper til så blir det fred. Naivt også.

Nei, en idealblogg skal handle om ingenting. Verdens mest populære komedie handlet om ingenting (Seinfeld), og de bloggene som er mest interessante å lese er de som ikke handler om noe særlig. Sjekk ut Johnsrud sin eller Radioresepsjonen sin bør også kunne telle med (selv om det er bloggen til et radioprogram. Men siden radioprogrammet handler om ingenting, så må jo bloggen også handle om ingenting. I andre potens.).

Og for all del, spar oss for “Hva syntes du om (insert: Random bull)?” på slutten av hvert eneste blogginnlegg.

(Så kommer det interessante. Hvem henvender jeg meg til? Vel, ikke er jeg opptatt av lesere, og ikke av tilbakemelding. Kanskje bloggingen er et slags egosentrisk utløp for tanker som ikke passer inn andre steder? Det passer vel meg) Ps: Se på videoen under, den er veldig bra..Hysj!