Grunnet en databasekræsj var dette en av postene jeg tidligere i vår mistet. Siden Google var så hyggelige å cache siden min har jeg funnet tilbake til denne posten og tenkte jeg atter en gang skulle dele mine tanker.

Tidligere i vår spurte jeg om markedsføring gjennom sosiale medier er på vei til å bli vår tids dørstokksalg. Jeg fulgte opp med å spørre om slike typer markedsføring av og til koster mer enn det smaker. I forhold til både jobb og studie skal jeg ta meg tiden til å utdype noen av disse tankene, for det er ikke slik at jeg er en etternøler som er skeptisk til nyvinninger, tvert i mot. Det jeg sier er at man må være kritisk før man kaster seg inn i en ny verden, markedsføring gjennom sosiale medier er kanskje ikke for alle?

Jeg har i dette innlegget hovedsaklig konsentrert meg om Twitter, sannsynligvis grunnet en stadig økende bruk av Twitter personlig.

Hvem bruker Twitter?

Det virker som det hersker en bred enighet i at markedsføring gjennom f.eks tjenesten Twitter er veien å gå. Dell har vistnok hatt stor suksess ved å bruke twitter, men det betyr ikke at det fungerer for alle. La meg forklare hvorfor.

Først, ta en titt på Mashable sin post “The state of twitter“.  Det første interessante å notere seg er at til tross for at 85% av de med nettilgang er klar over Twitter, samme tallet som Facebook, så er det kun et fåtall som bruker tjenesten i  forhold. Enda mer interessant, 4 av 10 brukere har tre eller flere datamaskiner. Er det da så rart at Dell hadde stor suksess i sin bruk av Twitter? 39% av alle twitterbrukere er storforbrukere av datautstyr også.

Under halvparten av brukerne poster oppdateringer på siden, enda 70% av de samme brukerne poster oppdateringer på andre sosiale nettverk. Det betyr at en relativt stor del av brukerne ikke er aktive.

Ut i fra posten virker det som om brukerne ikke ser behovet ved Twitter.

Uten at jeg har empirisk data tør jeg påstå følgende: De som bruker Twitter i Norge er i større eller mindre grad kjent med medier fra før, mao. Twitter er en tjeneste for eliten innen media. Nytteverdien er sannsynligvis større for journalister, studenter og mennesker som i større grad bruker medier i jobben.

Hva med målgruppe?

Dette er nemlig poenget, hvem treffer du gjennom å markedsføre bedriften din gjennomsosiale medier?

Du treffer eliten, du treffer journalister, studenter og andre med stor interesse for medier. Husk at Mashable-rapporten sa at brukere av Twitter har tre ganger større sannsynlighet for å følge med på brands, men hva om disse brukerne ikke er målgruppen din? Hva godt får du da ut av twitter-bruken? Du vil sannsynligvis få respekt og honnør for å gjøre det siste nye, men til syvende og sist er det kanskje markedsføring som muligens ikke tid verdt pengene.

Det gledet meg ikke å se at grunder  Steinar Olsen fra Stormberg de siste ukene har hatt det svært krevende. Underskuddene har kommet, forhåpentligvis kun en forbigående effekt av finanskrisen, men Olsen har måtte ha fokus på å være tilstede i den daglige driften.

Som jeg sa i forrige post har Stormberg vært svært aktive, både på Twitter og i form av blogg, men betyr dette at det å være tilstede for de ansatte er viktigere enn å profilere segpå Twitter? Jeg kan i hvert fall se målgruppeproblemet med å markedsføre turtøy påTwitter, det er ikke sikkert at twitterbrukerne er de som kjøper klær fra Stormberg.

For å eksemplifisere dette til min egen familie. Den som kjøper Stormbergklær i min familie er min ikke meg, det er stemor og/eller far. De hører nok, “no hard feelings”, til den sene majoriteten (for å bruke diffusjonsteorien som eksempel) hva gjelder bruken av sosialemedier. De bruker altså ikke Twitter, de bruker Facebook. Klart Stormberg har fokus påFacebook også, men  kanskje fokuset kunne vært enda bedre? Jeg skal ikke komme med råd, jeg nevner bare at noen kampanjer gjennom Facebook har vært svært gode, og kostet svært lite å utvikle.

Dørstokksalg?

Markedsføring gjennom sosiale medier kan, særlig om den ikke er gjennomtenkt, minne om det gamle dørstokksalget. En sjarmerende type i starten, men som går over til å bli en pest og en pine som du ikke vil gå. Jeg er vel ikke den eneste som ble lei hundrevis av Farmville-oppdateringer på Facebook, enda jeg ikke spilte spillet selv.

Jeg påsto i forrige posten at brukere ofte er svært gode til å kjenne igjen reklame. Hver eneste forbruker utsettes for et hundretall av brands hver eneste dag, og med reklame overalt er vi faktisk svært gode til å kjenne igjen dette. Om jeg skal komme med en tese tør jeg påstå at dette ikke helt har begynt å vise seg innad i sosiale medier helt enda, men situasjonen kan fort snu seg. Det betyr selvfølgelig ikke at man skal unngå å markedsføre, det hjelper jo i hvert fall ikke bedriften din, jeg sier bare at gullgruven man trodde man fant fort kan vise seg å være en gruve full av kråkesølv.

Og det er kanskje poenget mitt. Det som blir fremført av guruene, er kanskje ikke løsningenpå alle problemer. Denne typen markedsføring må være svært gjennomtenkt, med både målgruppe og mål klart foran deg. Ta gjerne en titt på @Vollvik for å se en som er svært effektiv på sosiale medier, og som sannsynligvis merker effektene av dette også økonomisk.

En liten disclaimer:

Dette blogginnlegget er ingen kritikk mot Stormberg, ei heller Steinar Olsen, og bør ikke oppfattes slik. Det er et kritisk blikk på en” hype” (jeg oppfatter det i hvert fall slik av og til) som ennå ikke er fullstendig utforsket. All honnør til de som tør å utforske det. Et lite paradoks helt til slutt: Ved at jeg skriver om Stormberg er det ikke umulig at min stemor sjekker stormberg sin blogg, noe som muligens øker bevisstheten til merket. Det fører i siste instans muligens til salg for Stormberg, ettersom alle stoler mer på venner og/eller familie enn reklameinstitusjonene. Og dette hadde ikke skjedd uten at Steinar Olsen hadde hatt vært så aktiv på Twitter. Så kanskje viser det seg at markedsføringen var effektiv på en eller annen måte allikevel.