Og slik ser stort sett navnet mitt ut på nett..
All posts in #teknologi
2 måneder med WIMP – en pro/con-klusjon
For omtrent 2 måneder siden kjøpte jeg meg tilgang til WIMP. For 1 måned og 1 dag siden avbestilte jeg WIMP. For 1 dag siden gikk abo.tiden jeg hadde betalt for endelig gått ut. Her er en liten pro/con-klusjon på WIMP.
Pro:
- WIMP er gode på å hindre deg i å spille av musikk på to avspillere. Det er umulig. Det betyr at å synke mobilen offline mens du hører musikk på squeezeboksen blir en prioriteringssak. Begge ting går ikke samtidig.
- De har god kundeservice, noe de ofte trenger.
- De har avspillere på flere plattformer
- Men man har kun muligheten til å lagre spillelister på mobilplattformene, og ikke desktop.
- Og om det er mulig så vet jeg det kanskje ikke fordi GUI-en er elendig?
- Kult, jeg har laget masse spillelister de siste 2 månedene, eneste problemet er at med en gang betalingstiden min går ut får jeg ikke tilgang til spillelistene uten å betale for 1 måned til.
- Generelt trøbbel/trege avspillere
Simplicity Is Bliss – iallenkelthet.no
Dette innlegget skrev jeg som et bidrag for studentkonkurransen arrangert av Netlife Research. Premien var et gratispass til Webdagene 2011. Det er også publisert på firmabloggen til Netlife Reserach, iallenkelthet.no
SIMPLICITY IS BLISS
Lenge før CSS3 og HTML5, lenge før bredbåndslinjer og fiber, før Piratebay revolusjonerte nedlasting og før VG-TV var å se på norsk fjernsyn hadde jeg en kompis som undertegnet alle nettdesignene sine med de tre enkle ordene ”Simplicity is bliss”.
Dette var før SEO-ansvarlige og sosiale medier-eksperter ble en dagligdags tittel, men allikevel så fulgte disse ordene meg opp gjennom all eksperimentering med nettet. Enkeltheten er alfa omega, og enkeltheten er brukervennligheten.
Opp gjennom historien har vi hatt forskjellige hierarkier innen web, og selve idealet om den beste nettsiden har endret seg dramatisk: Fra gif-animasjonene til store, tunge flashsider, til målet om å inkludere alle mulige slags sosiale instikk inn i rammeverket. Hva har vi lært, og hva står vi igjen med?
Vi kan med trygghet si at vi fortsatt er inne i en fase, en fase hvor vi ikke nødvendigvis stoler på produktet vi tilbyr, eller nettsiden i seg selv, vi vil utvide funksjonaliteten med innstikk, med like-buttons, med sosiale dele-funksjoner. Vi legger til rette for en spredning av innholdet.
Man må stille seg spørsmålet, går dette på kompromiss av det som skrives? Sannsynligvis ikke, men det betyr fortsatt ikke at vi er i mål. Vi har fortsatt en tendens til å med overlegg inkludere støy inn på sidene våre, akkurat som vi for 10 år siden hadde gif-animasjoner, tungdreven flash og brukte tabeller for å bygge opp designet.
Men vi har også lært mye, vi er på god vei til å effektivisere sidene. Idealer om semantisk koding er annerkjent, validering er målet og brukervennligheten bedres gradvis.
Hvor går veien videre fremover? Hva er morgendagens brukervennlighet, morgendagens hype? Den mest markante endringen fra 1994 til i dag er kanskje ikke selve nettsidene, men målgruppen? La meg utdype:
Målgruppen for dagens nettsider er nemlig ikke de teknisk engasjerte, målgruppen skal være spennet av mennesker med interesse for hva som skrives. Dermed må nettsidene legges til rette for det tekniske nivået hos disse menneskene, ergo er enkelthet essensielt. Nettsidene skal ikke bare fungere i en nettleser mer, den skal fungere på iPhones, iPads, tv-er, Android-telefoner og alle andre medier. Sidene skal fungere uavhengig av medie den presenteres på, og det skal fungere knirkefritt.
Dette er utfordringen fremover, og vi kommer til å se mange løsninger på ”problemet”. Forskjellige stilsett basert på skjermoppløsning og medie er i dag ikke så unikt, og de beste sidene i dag har til dels en mobilopplevelse som overgår pc-versjonen. De tekniske løsningene er til stede, og opplevelsene blir stadig bedre.
Det er viktig at vi ikke mister oss selv på veien, at vi ikke glemmer mantraet vårt. Simplicity is bliss, og med tekniske løsninger som stadig utvikler seg er det fort gjort å glemme hvordan man utnytter disse på en ideell måte. Veien fra wow-faktor til ignoranse og støy er kort. Stol derfor på innholdet, stol på funksjonalitet som gjør opplevelsen bedre, og du vil merke effekten. Deling av innholdet vil komme som et resultat av dette, ikke som et resultat av alle de sosiale-dele-funksjonene du har implentert på siden. En aktiv deling fra en som virkelig liker innholdet skal og er mer effektivt enn fem passive trykk på en knapp.
Er du tøff vil du merke den positive effekten ved å rendyrke innholdet, fordi det er innholdet som er alpha omega, og vi har dessverre en lei tendens til å glemme det. Simplicity is bliss, tør du?
Hvordan bruke Bokskya med Kindle
Bokskya er i utgangspunktet en god idé, men gjennomført som en temmelig håpløs tjeneste, i hvert fall for oss som har en Amazon Kindle. I 99% av tilfellene vil jeg foretrekke Amazon, men det er ett problem: Påskekrimmen er en norsk tradisjon, og jeg skal på fjellet. Jeg trenger altså å laste ned norske e-bøker, så hva gjør jeg?
Denne metoden forutsetter en Mac, Windowsbrukere kan benytte samme metode men må installere Python 2.6 først, Linux-brukere må finne seg en annen metode.
- Naviger til www.bokskya.no og klikk deg videre inn på en av butikkene du skal kjøpe fra. Betal for boken, last ned filen.
- Last ned Adobe Digital Edition, og åpne filen du lastet ned i punkt 1.
- Stikk innom denne siden og last ned de to scriptene han har lagt ut. Eventuelt laster du de ned Key Retrieval scriptet og Decrypter Scriptet. I mac kan du rename til «*.pyw», høyreklikke og velge «Åpne med –> Python Launcher 2.6.1″-
- Du kjører først Key-retrieval scriptet. Denne filen vil produsere adaptkey.der i samme mappen som du kjørte filen fra.
- Så kjører du Decryption scriptet. I «Key File» navigerer du til adaptkey.der-filen du opprettet i forrige punkt.
- I Input-fil navigerer du deg til «dokumenter» –> «Digital editions» og velger .epub-formatet tilgjengelig.
- Velg output-plassering selv.
- Last ned en applikasjon som «Calibre», last inn .epub-dokumentet fra forrige punkt, velg converter og send det avgårde til din Kindle (som du registrerer når du installerer Calibre).
Det er i tillegg noen fine tilbud fra de forskjellige kjedene som er med i Bokskya, så det skal fint være mulig å skaffe seg 6 bøker for 2 kroner, og attpåtil på norsk. Funker for meg.
Gi meg gjerne tilbakemelding på om metoden ikke fungerer fortsatt, så skal jeg se om jeg finner en løsning.
Sett fra utsiden: Operation Payback (is a Bitch!)
De siste dagene har anti-piratene (kanskje noe ufrivillig) og 4chan-gruppen «Anonymous» gått inn i full cyberwar (blir vel riktigste beskrivelse). I løpet av de siste dagene har flere anti-piratnettsteder gått dukken, inkludert MPAA, RIAA og Aiplex, etter angrep fra hundretusenvis av maskiner. Dette er en krig som kanskje høres uforståelig ut, og jeg skal her prøve å beskrive litt av hvorfor, hvordan og med hvilket resultat dette foregår.
Platebransje: Hvorfor er dere så sinker?
Om dagen foregår det to kriger som begge har mye med hverandre å gjøre; Norsk platebransje sin begynnende krig mot Spotify og internasjonal platebransje sin krig mot The Pirate Bay. Hva skjedde med platebransjen? Hvorfor sympatiserer jeg mer med 20-årige pirater enn 40-årige plateselskapsdirektører? Hvordan endte platebransjen opp som antagonist i denne krigen og hvorfor stoler jeg ikke på de?
Continue reading →

